Hva skaper opplevelsen av støtte?
Tenk tilbake på en situasjon der du opplevde sterk støtte fra en leder eller kollega.
Kanskje var det noen som lyttet når du trengte det. Kanskje var det noen som stilte et godt spørsmål, tilbød hjelp eller uttrykte tillit til at du ville lykkes.
Når vi opplever støtte, skjer det noe viktig. Vi blir mer villige til å dele ideer, innrømme feil, stille spørsmål og be om hjelp. Med andre ord: Vi opplever større psykologisk trygghet.
Prøv gjerne disse refleksjonsspørsmålene i ledergruppen eller teamet:
Hva er det som gjør at du opplever støtte i arbeidshverdagen?
Hva gjør andre som får deg til å kjenne at de vil deg vel?
Når kjenner du deg mest trygg på å dele tanker, bekymringer eller ideer?
Hvilke handlinger fra andre bidrar til psykologisk trygghet for deg?
Slike refleksjoner skaper ofte større bevissthet rundt at støtte ikke bare handler om intensjoner, men om konkrete handlinger.
Hvordan bidrar du til andres psykologiske trygghet?
Psykologisk trygghet er et felles ansvar.
Derfor er det minst like viktig å spørre:
Hvordan bidrar du til at andre opplever støtte?
Hva sier eller gjør du som hjelper andre til å lykkes?
Hvordan viser du interesse for andres perspektiver?
Hvordan kan du gjøre det enklere for andre å ta ordet, stille spørsmål eller dele usikkerhet?
Et spørsmål vi ofte bruker i utviklingsarbeid er:
Hvordan kan jeg flytte oppmerksomheten fra «Hva får jeg?» til «Hva kan jeg bidra med?»
Når mennesker genuint ønsker å bidra til hverandres suksess, øker opplevelsen av støtte. Og når opplevelsen av støtte øker, styrkes også den psykologiske tryggheten.
Lederens doble ansvar
Ledere har en særlig viktig rolle i arbeidet med psykologisk trygghet.
Som Bård Fyhn beskriver, har ledere et dobbelt ansvar:
For det første skal de selv utøve ledelse som bygger psykologisk trygghet gjennom støtte, nysgjerrighet og involvering.
For det andre skal de hjelpe medarbeidere til å forstå sitt eget ansvar for å bidra til en kultur preget av støtte og psykologisk trygghet.
Refleksjonsspørsmålene over fungerer derfor godt både i teammøter, ledergrupper og lederutviklingsprogrammer.
Tre enkle grep som styrker støtte og psykologisk trygghet
1. Gi tilbakemeldinger med utvikling som mål
I team med høy psykologisk trygghet er tilbakemeldinger en naturlig del av hverdagen.
Tilbakemeldinger gis fordi vi ønsker at andre skal lykkes, ikke fordi vi ønsker å kritisere.
Det innebærer:
Å gi anerkjennelse når noen gjør noe bra.
Å gi konstruktive innspill når noe kan forbedres.
Å være ærlig og samtidig empatisk.
Minst like viktig er evnen til å ta imot tilbakemeldinger.
Takk for innspillet. Still spørsmål. Vær nysgjerrig.
Når mennesker opplever at tilbakemeldinger kommer fra et sted preget av støtte, styrkes både læring og psykologisk trygghet.
2. Inviter flere stemmer inn i samtalen
Mange møter preges av at noen få snakker mye, mens andre blir sittende med tanker og innspill som aldri kommer frem.
En viktig måte å skape støtte på er derfor å sørge for at alle får mulighet til å delta.
Det kan være så enkelt som å:
Stille åpne spørsmål.
Invitere stille deltakere inn.
Oppsummere det du har hørt.
Lytte aktivt før du svarer.
For ledere finnes det et ekstra viktig grep:
Vent litt med å dele dine egne tanker.
Lederens perspektiv setter ofte retning for samtalen tidligere enn man tror. Når andre får tenke høyt først, øker både involveringen og den psykologiske tryggheten.
3. Skap rom for ulike perspektiver
Noen mennesker trenger tid til å tenke før de snakker.
Derfor kan støtte også handle om å tilrettelegge prosessen.
For eksempel ved å:
Sende spørsmål på forhånd.
Gi tid til individuell refleksjon.
La deltakere diskutere to og to før diskusjon i plenum.
Aktivt etterspørre ulike perspektiver.
Når flere perspektiver kommer frem, øker kvaliteten på beslutningene. Samtidig opplever flere å bli sett og hørt, noe som styrker den psykologiske tryggheten i teamet.
En praktisk øvelse: Bygg broer mellom mennesker
I ledergrupper og tverrfaglige team møter vi ofte ulike prioriteringer, faglige perspektiver og interesser.
Da blir det ekstra viktig å bygge broer.
En øvelse vi ofte bruker, er inspirert av Amy Edmondsons brobyggende spørsmål:
Håp og mål
Hva ønsker du å oppnå?
Ressurser og styrker
Hva bringer du inn i dette arbeidet?
Bekymringer og hindringer
Hva står du overfor akkurat nå? Hva er du bekymret for?
Øvelsen er enkel, men effekten kan være stor.
Deltakerne får innsikt i hverandres mål, utfordringer og behov for støtte. Samtalene blir mer menneskelige, forståelsen øker og samarbeidet styrkes.
Vi ser ofte at perspektivet flyttes fra «meg» til «deg» og videre til «oss».
Det er også her vi finner kjernen i psykologisk trygghet: Opplevelsen av at vi står på samme lag, ønsker hverandre vel og bidrar til hverandres suksess.
Psykologisk trygghet bygges i hverdagen
Mange organisasjoner ønsker mer samarbeid, innovasjon, læring og endringskraft. Likevel overser de ofte en av de viktigste forutsetningene: opplevelsen av støtte mellom mennesker.
Psykologisk trygghet handler ikke først og fremst om store prosjekter eller omfattende tiltak. Den bygges gjennom små handlinger som gjentas over tid.
Gjennom hvordan vi lytter. Hvordan vi gir tilbakemeldinger. Hvordan vi involverer hverandre. Og hvordan vi aktivt bidrar til at andre opplever støtte.
Er du nysgjerrig på hvordan dere kan styrke psykologisk trygghet i ledergruppen, teamet eller organisasjonen? Vi deler gjerne flere metoder, øvelser og erfaringer fra arbeidet vårt med ledere og HR-miljøer.